Askeladden skoleprosjekt
Støttet av Universitetet i Oslo
Vi ble kontaktet av UIO og bedt om å søke middler til et prosjekt i samarbeid med en lokal skole. Vi var så heldige å få støtte til prosjektet;
«Å grave i asken. Kan Asbjørnsen og Moes folkeeventyr bidra til bærekraft?»
BAKGRUNN
I november 2023 startet samarbeidet mellom Tangen skole på Stange og Opsal gård, senter for Fortelling om Biomangfold. 22 elever fra 6. og 7. klassetrinn samt 2 lærere og klassekontakter ble direkte involverte i prosjektet og hele Tangen skole arbeidet med eventyr og bærekraft hele november. Prosjektet var støttet av Skole i verden, Universitet i Oslo.
Elevene utforsket norske eventyr og eventyrfremføring (en svært bærekraftig underholdningsform) for å fremme kreativitet og fantasi i sammenheng med en bærekraftig livsstil. Tangen skole arbeider med FNs bærekraftsmål, og dette tverrfaglige prosjektet ble integrert i fagene KRLE / Religion og etikk, Naturfag, Norsk, Engelsk, Kunst og håndverk og Samfunnsfag / Samfunnskunnskap.
En ung danske pedagog og forteller, Jacob Slaatto arbeidet som fortellerlærling i denne perioden og fulgte prosjektet hele veien, samt 4 frivillige fra Frankrike og Tyskland som arbeidet på gården. Prosjektet begynte med besøk på skolen med fortelling, gåter og lek for å bli litt kjent med elevene.
Det første møte med elevene på skolen viste oss at dette var en gruppe som ville være deltagende. De var våkne og nysgjerrige. En gutt som ble litt distrahert under fortellingene i begynnelsen, var en som vi aldri hadde problemer med senere og som ble en av de aller beste til å fortelle. Lærerne påpekte at særlig for lett distraherte elever kan et slikt opplegg med fysisk arbeid, kontakt med dyrene og trærne ha en betydelig positiv effekt.
Aktiviteter under prosjektet:
ØKT 1
Den 7 november kom klassen til Opsal gård for første gang. En dag stappfull av aktiviteter. Elevene hadde med mat hjemmefra som skulle kastes og vi startet dagen med å mate grisene, alle ble glade, ikke minst grisene. Så fikk de høre om hvordan grisene fungerer som traktor her på gården og bidrar til biomangfold med å grave i jorden.
Deretter lekte vi gjemsel i de forskjellige bygninger på den gamle gården. Da fikk elevene visninger og lærte litt om hvordan folk i gamledager eller eventyrtid kunne ble helt selvberget. De unge frivillige som bor her nå (som har kommet med tog fra Europa) holdt visninger på engelsk. Elevene tok utfordringen ved å snakke engelsk på strake arm.
ØKT 2
Så delte vi gruppen inn i tre mindre grupper.
Den første gruppen lærte om problemene med gran som sprer seg på beitemark og sammen felte vi et ganske stort grantre. Det var en flott og spennende opplevelse å gjøre dette mens snøen dalte ned.
Gruppe to tente på vedovner og lærte om utslipp i forhold til forskjellige fyring. Deretter så lagde de kull i ovnen som skal brukes til tegning og laget oppvaskmiddel fra asken.
Gruppe tre begynte å spikke treskjeer.
Så ble det en lek til og to eventyr. Dagen endte med å kose med grisene og snøballkrig.
Etter at grisene hadde fått restemat igjen holdt vi en konkurranse med trær som tema, den besto av tre oppgaver:
a. finn løv fra forskjellige type trær.
b. identifisere tresorter
c. lage kart som viser hvor tresortene er på gården
De ble igjen delt i 3 grupper og deltok i de andre aktivitet som de ikke hadde gjort på forrige økt. Trehogging/spikking / tenne ovner, lage kull, forberede epler som skulle stekes i vedovnen.
Etter lunsj fortalt Jacob og Georgiana to nye lange eventyr fra Asbjørnsen og Moe. Da hadde elevene hørt på 6 fortellinger og ble delt i grupper av 3 eller 4. Så påbegynte arbeidet med å fortelle. Først med å gjenfortelle historien til hverandre. Så gikk de ut og lagde en forteller installasjon i snøen. De viste sin installasjon for en annen gruppe. Så ble det en matpause med bakte epler. Da de hørte at eplene hadde blitt høstet fra søppelen utenfor butikken var noen sjokkert, men da vi fortalte at de ble vasket spiste de opp alt sammen. Så kom oppvask med oppvaskmiddel laget av aske forrige gang.
Etter enda en gammeldagslek, blindebukk, tok vi Dialog øvelsen.
Dialog øvelsen er et opplegg utarbeidet av Beate Børresen, Magister i idéhistorie fra Universitetet i Oslo og dosent emerita ved Fakultet for lærerutdanning, Oslomet. Georgiana har brukt teknikken før og det består av at man lager påstander. Elevene må ta stilling til hva de opplever som sant eller usant. Dette gjør de fysisk ved å stå ved et tau som er merket med sant og usant på hver ende. Deretter kan de diskutere hvorfor de står der eller der.
Påstandene vi valgte:
• Det er ekkelt å hente mat fra søppelet (vi tar mye fra lokale butikker både for grisene og oss selv)
• Man kan isolere med helt naturlige produkter (vi har nylig brukt mose for isolasjon)
• Ingen bryr seg om dyr
• Det er nesten like mye utslipp fra internet som fra fly (tall viser at nettet gir mer utslipp enn flyreiser)
• Det var kjedelig i gammeldager uten telefon
• Nordmenn flyr mer enn alle andre i Europa ( skal stemme)
• Om du er veganer er det lite du kan spise
• Rike mennesker er selvopptatte egoister (en påstand som fikk mange meninger)
• Det er ingen som planter trær (Hvem planter mest trær i verden?-ekorn)
• Oppvaskmiddel må kjøpes (nå har de erfart noe annet)
• Gammle klær er stygge
Vi fikk tilbakemelding fra lærerne at det var flere elever som ikke pleier ikke å komme med meninger som ble veldig engasjerte og delte mye.
Snøballkrig!
ØKT 3
Uten å bli minnet på det kom de med mere mat til grisene.
Noen hadde med gulrøtter og dermed ble de kjent med hestene.
De lærte litt mer om beiting og hvor viktig det er for biomangfold og bruk av hester til arbeid på gården.
Så var det tilbake til arbeid med historiene.
Eventyrene skulle gjenfortelles påfølgende dagen til yngre klassetrinn. Først begynte de å mime historien. Så skulle de fortelle gjennom ståstedet til en karakter som ikke er helten eller heltinnen. Så tegnet de fortellingen med bruk av kull som ble laget i forrige uke av bjørk og selje – hva er forskjell?
Så var de igjen delte i tre grupper og kunne ta den aktiviteten som de ikke hadde gjort. Etter lunsj ble det igjen gjemsel og visning av de bygninger som de ikke hadde sett. Så var det en øvelse for å bli kjent med et tre og deretter bar det inn i varmen igjen.
Da ble gruppen delt i tre igjen og svarte på det store spørsmålet:
-Hva er bærekraft? Kan du gi et eksempel? I tillegg til mere vanlig svar som søppel sortering kom mange eksempler på ting som de hadde vært med på under prosjektet. Som å lage oppvaskmiddel, spikke sin egen skjeer, spise mat som skulle kastes.
Så spurte vi hva det er som de er takknemlig for? Her kom det bra bidrag fra de unge frivillige. Noen var takknemlig for vann, familie, fred, venner, mat. Ingen nevnte ting fra butikken.
Hva gjør deg lei i forhold til å leve bærekraftig? Her kom det mye fokus på trær. Også dyr, innsekter klima endring, plast. En jente sa at hun er redd vi hogger for mange trær sånn at det ble ikke nok oksygen og hun komme til å dø. Det var en god anledning til å lære at ikke bare trær men mose, havet, til og med jorden kan være avgjørende i forhold til utslipp.
Siste spørsmål:
-Hva er det i fortellingen din som relateres til bærekraft?
Her kom mange forslag – flere hadde lagt merke til at de i eventyrene ikke kjører, men går. En så at heltinnen laget klær av planter, og en at et tre kan være mor og far til en hel skog av ungtrær.
I pausen spiste vi smuldrepai, som elevene hadde bakt med rips fra gården.
Så fikk de tid til å jobbe en siste økt med fortellingen sin før de skulle fortelle for hverandre i små grupper av 3 og 3. Fortelling i denne alderen er ikke lett, og fortellingene som de hadde fått var ganske lange og utenom det vanlige. Vi synes de klarte seg bra.
Premier ble delt ut for konkurransen som hadde trær som tema, og så tok de med seg skjeene som skal gjøres ferdig på skolen.
I etterkant var det en utveksling av gaver mellom elevene og de unge frivillige og det ble laget video av elevene som forteller som skal vises på juleavslutningen.
TILBAKEMELDING FRA SKOLEN
Læreren med lengst erfaring fra skolen sa:
ʻVi ser at elevene får veldig mye fra sånne opplevelser.ʼ Skolen satte stor pris på at dagene var så varierte, vi var inn og ut og vekslet mye mellom aktiviteter med forskjellige utfordringer. De nevnte også at både aktivitetene og diskusjonene ga dem nyttige ʻknaggerʼ å bruke i diskusjon og forståelsen av begrep.
Vi diskuterte fenomenet ʻparalysis of enormityʼ; at unge mennesker har så mye skremmende de må ta stilling til at det kan være vanskelig å vite hvor de skal begynne. Men erfaringene de har hatt i prosjektet gir dem et utgangspunkt i noe konkret. Dette speilet målet vi har hatt med å bidra til å redusere angsten gjennom aktiviteter som kan skape en lysere fremtid.
Fortellingene fra norsk folkekultur har tydeligvis bygget selvtillit, det var flere elever som presterte langt over forventninger.