Årsmelding 2025

Årsmelding 2025

My stay at Opsal Gård was absolutely beautiful. For one, Nature is living there in it’s complete wilderness thanks to Geo’s deep care for it. Biodiversity is really important there and I experienced it concretely for the first time. A real opening to a better understanding of the world! I felt welcomed there as in a family; sharing meals, living together in this incredible farm house, laughing, playing, going on small trips… Geo has this unique capacity to create a safe and welcoming atmosphere, and is incredibly generous with her time, her knowledge, her interest in people and whatever we would need to work or go on trips. Finally, I loved the diversity of the work: with vegetable gardens, doing compost, working with wood, going dumpster diving, taking care of horses, replanting trees,… I wish to Opsal Gård and Geo to keep on inspiring people, helping Nature takes its own place, and spreading seeds of change. ☀️ Juliette from Wwoof 2025

I år var det litt færre frivillige enn tidligere, ofte mellom 3 og 6 personer av gangen. Totalt var det 55 personer her, det inkluderer dem som kom på kurs. Å ha mindre grupper var et bevist valg slik at det var mer tid til å bli kjent, og mindre stress. Det fungerte bra! Det var 9 frivillige fra tidligere år som valgte å komme tilbake. Det var stas!

Selv om alt påvirker alt er årsmeldingen delt inn i forskjellige tema: Rewilding, Biomangfold/Husdyr/Hage og Avl/Bygg/Sosialt

Rewilding og biomangfold

Arne Fahrenholz var på Opsal november 2023 og klarte å inspirere oss om insekter selv i den kalde årstiden med snø på bakken. Nå kom han tilbake i juni og det var en glede å fortsette å oppleve Insekt Messias!
Det store arbeidet han gjorde var på dam og våtland. Han tok oss med for å besøke eksisterende våtland i Allmenningen. Så laget han en ny dam midt i skogshagen som var på det opprinnelige designet. Den har flere dybder og er laget med dypere faglig forståelse enn det vi har fra før. Så gikk han over stokk og stein for å finne mose og planter som kan trives der.
Så rehabiliterte han den dammen vi hadde laget tidligere og som ikke var ideel og han støttet opp under humlekurset. Denne gangen har han skrevet en liten anbefaling om hvordan vi kan håndtere insektene her på gården og hvordan vi kan få mer våtland. I fremtiden ønsker vi å bruke leire og ikke plast i dammen.

MORE-THAN-HUMAN-BEINGS
En gang i uken gjør vi øvelsen der vi ‘møter’ et vesen som er ikke et menneske.
Det blir satt pris på av mange.

Kurs med botaniker og humleekspert Eirin

SKOG
Vi ryddet den gamle stien ned til parallelveien. Store ask har stått der i mange år, truende over inngangen. Vi var en gjeng og naboen Vi kløyvde en del ask. Vi kan etter hvert transportere det ned til Harry for å lage planker. Men SÅ kom stormen i september og da falt veldig mange nye store trær både i askeskogen og på østsiden av skogen.
Skogen vokser til og vi fikk tatt ut mye osp som har vokst i Johanessurt åkeren, den lille åkeren som ligger høyest og har fått mye mer lys etter granrydding. Det var helt utrolig å se hvordan rotnettverket vokser, men når høsten kom så vi at det er fortsatt mye igjen.

ÅRRINGEN
Vi hadde besøk av Mari’s gruppe der alle arbeider med å bli kjent med et tre over et år. Både gruppen fra i fjor og i år møtes dennegangen. Det er en flott gruppe og dette arbeidet støtter vår respekt og undring for livet i naturen. Vi fikk en til dag i april, da vi fikk mange gode øvelser for å bli kjent med trær.

KARTLEGGING AV NATURSKOG
Med hjelp fra Michael, har vi målt stammene til de største asketrærne og har oppdaget kartlegging som ble gjort av Innlandet fylkesmanns sin biolog.
Vi har kommet i kontakt med Tom Hofton en biolog som har flyttet til nabolaget med masse erfaring. Vi har søkt skogskartlegging, men dessverre fikk vi avslag. Men vi kjører på uansett, våren 2026. Hofton har erfaring med feltkartlegging etter typesystemet «Naturtyper i Norge – NiN2» fra 2021 (utvalgskartlegging etter Miljødirektoratets instruks, og frivillig vern av skog), og har også deltatt i utredningsarbeid knytet til NiN2 og NiN3.
Innlandet møtte miljødirektoratet 25. mars for å argumentere at Opsal skal få status som frivillig vern, men dessverre ble det avslag på dette. Det står at området ikke er stort nok, men det er kanskje mest vesentlig at det har vært store kutt i ordningen. Etter nesten 5 år, ble det skuffende men det er bare å prøve på nytt!

BEVERBRØDRE – en nøkkelartsfortelling”

Et møte med en beskjeden økosystem ingeniør gjennom scenekunst, musikk, historie og naturopplevelser.

Etter forestillingen inviteres elevene inn i et verksted der de selv får utforske hvordan skapende samarbeid kan forme landskap og fellesskap. “Beverbrødre” er produsert av Scenekunstkompaniet Øy, og spilles i samarbeid med lokale gårder og Våtlandsenter som knytter elever til lokale friluftsområder.

I løpet av tre uker i september skapte vi en ny forestilling som ble spilt for Vallset skole og Steinerskolen i Hedmark. I samme periode ble kostymene laget av kostymedesigner Caroline Bang. Forestillingen startet i den store nyrestaurerte låven – en beverhytte i menneskestørrelse. Derfra ble barna guidet helt ned til en bekk på den andre siden av gården. Turen fungerte som en tidsreise og som en del av en dynamisk opplevelse.


Etter den siste delen av forestillingen nede ved bekken, deltok barna i å bygge en demning, et fremtidig «beverutopi». På denne måten var barna både aktører og tilskuere i sitt eget «beverunivers». Gjennom aktiv deltakelse ble de kjent med beverens habitat og om beverens rolle som «økosystemingeniør». Dette ble en metafor for hvordan vi kan forestille oss en bærekraftig fremtid, hvor mennesker og natur lever i harmoni.


Generelt

Vi har behov for mer beiting. Kuene beiter på den ene beitemark fra juni til august/september. Det er mange andre steder som det også behøves å beite på, vi vurdere sau og ku. På besøk hos en lokal bonde som har lykkes med bra slåtteeng, fikk vi vite av ham at sau ofte heller vil ha urter enn gress, og at de trenger stødige gjerder. Vi vurderer også ku, men da er man pålagt for melking om man vil ha melk. Vi har fått tilbud om en gammel ku fra Fokhol og en kalv fra Ommang Søndre.

Alle fuglehus vi satt opp i fjor har viste seg å være bebodd og den første svalen kom 30. april.

I år fikk vi ikke å slå hele engen for første gang. Det ble plutselig veldig vått. Den må slåes i slutten av juli senest og vi har igjen prøvde å finne ut om silo for å fermentere og slippe å hesje. Allikevel kom det veldig mange insekter og vi har lagd flere dammer i bekkene.

Husdyr

Arbeid med hestene

Nyttår 2025 reiste Georgiana og neste dag rømte hestene og ødela gjerde slik at de måtte flyttes til det beite de bruker om sommeren. Vi reparerte strømgjerde for å få dem tryggere. Så snart telen smeltet laget vi gjerdet på nytt og flyttet dem tilbake. Vi har begynt å lage nye gjerdestolper og gjerde fra granryddingen på beite i øst. Det vil si kappe og ta av bark og malt med tjære.

Vi byttet til en lokal hovslager men han var veldig misfornøyd med hesteholdet vårt. I etterkant har vi fått høre fra en annen i hestemiljøet at han er misfornøyd med de fleste, men i første omgang var det såpass sterke ord at Georgiana begynte å tvile på om vi kunne beholde hestene, siden hun ikke har erfaring fra før.Så var vi veldig heldig. Vilde Gjems kom på humlekurs og hadde akkurat begynt som lærling i hovslag arbeid. De første gangene gikk det veldig treig og vi brukte mange timer på hver hov hos Ciabatta. Men det har gitt oss mye mot og nå skjer det fort og hovene har blitt så mye bedre. Vilde har også gitt oss gode teknikker for å kommunisere med hestene. I løpet av høsten har vi brukt mye tid på å ta sele på Ciabatta og kjøre med henne. Vi har kommet så langt at hun kjører med ‘bukk’ slede. Vi har også jobbet med å gå tur med Triton og ønsker at han også skal få sele. Vilde har også gjort oss oppmerksom på faren ved søtt gress og forfangenhet. Vi måtte tilkalle veterinær engang. Etter det har vi ordnet det slik at især Triton ikke får spist så mye men det er en utfordring å ha hester i så forskjellige størrelser!

Hønene

Januar 2025 fikk vi 2 islandshøner og en hane, og to Brahma høner. Innen en uke hadde hønsehauken kommet og tatt en islandshøne. Så fikk de ikke lov til å gå ute, men vi laget et større uteområde i friluft som skal være tryggt mot hønsehauken. Ut i mai engang fikk de gå ut i det frie. I løpet av sommeren begynte de å verpe og både Honey og Sjokolade begynte å ruge. De var veldig flinke og vi fikk 6 kyllinger, to haner og 4 høner. Men i september når det begynte å bli kald og dystert kom hønsehauken engang til.Denne gangen mistet vi den vakre kyllingen Solstråle og Sjokolade som hadde vært en super hønemor.

Siden da er de inngjerdet igjen. Vi har satt inn elektrisk lys og utvidet sånn at det er nå 3 verpekasser.

Foreløpig får vi ett eller to egg om dagen, men de 3 unge har ikke begynte å verpe ennå.

Vi har slaktet Toto og Tito, de to vakre hanene. Det var ganske vanskelig iom at vi hadde kjent dem siden deres eggetid. I fremtiden ønsker vi å utvide det inngjerdede uteområdet slik at de får mere sol. Vi har også plantet et tre og en busk og planlegger en skogshage i området slik at de har flere muligheter til å komme seg unna hønsehauken, det har vært bart på bakken rett utenfor hønsehuset.

HAGE OG AVL

Grønnsakshagen

Grønnsaksbedene ble bedre forberedt høsten. Vi har laget ‘cold frames’ våren 2024, men de ble vanskelige å vanne. Nå lagde vi dem slik at de er lettere å åpne, og kan gjenbrukes til neste år. 16. mars ble potene plantet. Jordskokkene ble plantet, og vi hadde fokus på kål for første gang i år. Gulrøttene vokste bra, så det må vi plante igjen. Potetene vokste bra men det tok for lang tid før vi kunne høste dem pga av bever prosjektet. Spissmusene spiste mange av dem. Det må vi unngå! Igjen har vi lagt inn kompost og dekket grønnsaksbedene og jorda blir bare bedre og bedre. Vi lagde flytende kompost som fungerte veldig bra for tomatene i veksthus.

Drivhus

Vi forberedte de hvite vinduene som har stått her antagelig siden rivningen av bygningen på 70 tallet. Så bestemte vi oss for å lage et lite veksthus ved Våningshuset. Det var planen at en snekker skulle hjelpe oss men han kom ikke. Som en av de frivillige sa – det var bra – så måtte vi gjøre det selv. Etter at vi hadde satt opp steinveggen innså vi at der drivhuset skulle stå ville snøen falle fra taket på Våningshuset og ødelegge det, så det måtte flyttes. Bit for bit, fant vi ut av det. Vi plantet tomater og fikk en kjempeavling.

Bær og eplehagen

Schubler Hage

Vi har blitt medlemmer i den nasjonal organisasjonen for historiske hager – Schublers hage og fikk besøk fra Kjell Hødnebø.

Arbeid med ull

Fra Georgiana først flyttet inn her kom naboen Geir med ull og nå endelig har vi begynte å bruke det for alvor. Takket være Mila, som har bodde her i ett år og naboen Lisa begynte vi med karding, filting og spinning. Det har også vært flere besøk til spinnesirkelen på Åsvang.

Milagros Gola Singh bodde på gården ett år. Hun har blitt leder av linforeningen og dyrket en linåker her med støtte fra Nordgen. Hun plantet ca. 24 forskjellige sorter og det vokste bra! Mila har dratt videre til Fokhol gård og vi har plantet kvann på samme sted til neste år.

Urter

Urtehagen begynner å etablere seg litt etter litt. Mari Jerstad har invitert oss til å bli med Urtearv Hedmark (en del av nasjonalprosjekt Urtearv. Mari har flyttet til Vallset og det er en inspirasjon til å arbeide mer med urter og knytter kontakter med andre lokale tradisjonsbærere. Vi var bl.a. og feiret 50 år med urtehagen på Domkirkeodden på Hamar.

Ved til vinteren

Vi hadde ca. 8 kubikk ved i inngangen til vinteren 2024. Vi jobbet ikke så mye med vedhogging tidlig 2025, men på høsten tok vi fatt igjen.

Bygninger og Yurt

Låven

Arkeolog og besøk

Hilde Rigmor Amundsen som er profesjonell arkeolog har registrert en meget stor og velbevart tjæremile med grop, voll og renne, og lagt inn registreringen i Kulturminnesøk. Den er her: 


https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.618891940524406,11.328535079956055,60.61219576378776,11.35162353515625&zoom=16&id= 



Det blir også lagt inn i Askeladden av Egil Vrålstad Brodshaug, arkeolog i Innlandet.

Yurt

Helene Bøhler, fra styret, spurte om gården ønsket å huse hennes yurt, et mongolsk telt, og ha det stående her. Den har lagret utendørs på Ringsby, familiestedet i flere år og stod i fare for å råtne. Ja! Da reiste vi en liten gjeng, lastet yurten opp i en leiebil og fraktet den til Opsal. Her ble det vasket og tørket og funnet en fin plass for den å stå. Da venter vi bare på den riktige tiden til å sette den opp ute, men nå er den trygt lagret i låven så lenge.

Vinduer i føderådet

Nå er alle vinduene i hovedhuset restaurert. Vi har begynt i føderådet og oppdaget at det var grønn maling her også så det har de fått.

Nytt bad

Badet har lekket av og til, og under beverforestillings prøveperiode, var det helt krise. Nå er det satt inn nytt gulv av Wolden og rørleggeren har satt inn nytt dusjkabinett. Det er deilig!!

Sosiale begivenheter, kontakt med naboer og organisasjoner

Det er vanskelig å skille kategorier her, for eksempel på slått og humlekurs ble mange gode og viktige nettverkspersoner oppdaget. Her noteres aktiviteter som er mest i forhold til menneskelivet.

Kokker på arendalsuka

I sommer var vi en liten gjeng som dro sammen til Arendalsuka for å lage mat til Extinction Rebellion. De var der for å åpne folks øyne for at oljenasjonen ikke har noen plan for utfasing. Vi lagde mat for ca. 40 folk. Maten var enten fra den lokale økologiske andelshagen, økologisk fra Norganic eller fra dumpsteren. Det var gøy og de var veldig takknemlige.

Julebord

6. desember holdt vi julebord for fjerde gang. I fjor hadde vi kor på høsten og fremføring på festen. Det hadde vi ikke i år men vi var bestemt på at det skulle ikke være en mindreverdig fest for det. Det ble faktisk veldig god mat, takket være leveranse av elgkjøtt til lasagne og mange som hadde utrolig gode kaker. Historiefortelling fra den nye boken av Georgiana – Norwegian Folktales, sang med mange innslag fra stor og små og julesang rundt treet, lek og en sint nisse som oppfordret oss til å skjenke øl til trærne. Det kom ca. 30 store og små og var gøy!

Generelt

Det ble en god del andre besøk til lokale konserter, utstillinger, 17. mai arrangementer og den lokale brukt butikken. Fokhold gård har invitert til møte og fest, noe som vi setter veldig pris på. Det var også et flott besøk til Ommang Søndre og vi vurderer å kjøpe kalv av dem.

I løpet av året kommer de tre barnebarn ganske ofte for å være på gården en helg eller en uke. De er vanligvis tatt veldig positiv imot av de frivillige, det virker som om de koser seg med å ha kontakt med de yngre. Noen ganger blir det en del av timene deres men ofte velger de å bli med i fritiden. De fleste er glad i å leke og her er en perfekt unnskyldning. Så de danser og synger i ring, tegner sammen eller leke på andre vis. l år lagde vi fastelavnsboller, var på skøyter, klatret osv. Litt etter litt blir vi mer kjent med naboene og i år fikk vi invitasjon til å bli med på Tiurleiken – en stor ære og opplevelse.

Årsmeldingen er skrevet av styreleder, Georgiana Keable Jerstad